En overgangsbolig er en mellomstasjon på en domfelt persons vei fra fengselet og tilbake til friheten ute i samfunnet: Her gjennomfører domfelte den siste delen av en lengre fengselsstraff, og vanligvis er oppholdet begrenset til ca. ett år, men de har mulighet til å være opptil 18 måneder.
Overgangsboligen er i juridisk forstand et fengsel, men fremstår som en vanlig leilighet. Her er de domfelte beboere, ikke innsatte. De må selv søke seg hit og blir innkalt til intervju for å kartlegge om de er motivert for denne formen for straffegjennomføring. Hver beboer har eget rom, og de må forplikte seg til å være sysselsatt mens de bor her, enten med en jobb med ordinær lønn eller via tiltak hos NAV, ved å gå på skole eller drive frivillig arbeid.
-Overgangsboligene er noe av det beste norsk kriminalomsorg har å tilby, det er slik god kriminalomsorg bør være, sier Marte. I fjor tok hun mastergradseksamen i kriminologi ved Universitetet i Oslo, og har siden februar i år jobbet på Oslo overgangsbolig, først som vikar som fylte ledige vakter og nå som sommervikar. Jobben i overgangsboligen har gitt mersmak, og hun ser gjerne for seg å fortsette videre i kriminalomsorgen.
Martes hovedoppgaver er å drive miljøarbeid, samtaler med beboerne og bistå dem med store og små utfordringer som de møter. Hun er med på fremstillinger og driver enklere saksbehandling, godkjenner kortere permisjoner samt påser at regler på huset blir fulgt.
- Jeg trives veldig godt. Her er det ansatte som brenner for jobben sin, det er et givende arbeidsmiljø der folk har respekt for hverandre og for beboerne. Uenigheter er det jo, men samtidig er folk her gode på å se hverandres perspektiver, sier hun.
Oslo overgangsbolig har to avdelinger, en i Arupsgate i Gamlebyen med plass til 20 beboere og en i Åsengata på Torshov med plass til 16. Rundt om i landet finnes ytterligere seks overgangsboliger.
Uønskede hendelser er det få av.
- Motivasjonen for å være her er såpass sterk at beboerne stort sett oppfører seg bra, sier hun. Overgangsboligen ligger midt i byen og er en del av lokalsamfunnet. Mange av beboerne kan derfor også lettere ha kontakt med familie og venner under soning. Det går nesten alltid rolig for seg her, og mye av grunnen til det er nok at det er en liten enhet. Vi som jobber her blir kjent med beboerne og de med oss, og jeg opplever at det blir gode relasjoner av det. Det tror jeg er avgjørende for en bedre vei tilbake til samfunnet for beboerne, sier Marte.
I en overgangsbolig er det totalt rusforbud, regler for innetid og for hvem man kan ha besøk av og hvor lenge. Ved alvorlige brudd på reglene er konsekvensen innsettelse i fengsel med høyt sikkerhetsnivå, noe som sjelden skjer.
- Jeg opplever at vi gir tillit og strekker oss langt for å oppnå så god tilpassing til et liv i frihet som mulig for den enkelte. Omfanget av dette har overrasket meg positivt, sier Marte.