Adgang til forskning skal bidra til en mer kunnskapsbasert kriminalomsorg, og skal ses i sammenheng med en total vurdering av kunnskapsmangler og forskningsbehov i samfunnet, herunder kriminalomsorgens behov.

Forskningen bør videre ha en nytteverdi for samfunnet, kriminalomsorgen og for den enkelte forskningsdeltager.

Hvilke forskningsprosjekter prioriteres?

Kriminalomsorgen prioriterer forskningsprosjekter som utføres av forskere med nødvendig kompetanse og som holder høy faglig kvalitet. 

Det stilles særlige krav til forskning som omfatter domfelte under 18 år. Barn er en spesielt sårbar og utsatt gruppe, og barn som deltar i forskning har særskilt krav på beskyttelse. 

Adgang til forskning i kriminalomsorgen gis i prioritert rekkefølge til:

  • Forskningsinstitusjoner
  • Doktorgradsstudenter 
  • Masterstudenter

Bachelorstudenter og praksisstudenter gis ikke adgang til forskning i kriminalomsorgen.

Adgang til forskning skal alltid vurderes opp mot kriminalomsorgens ressurser og kapasitet til å tilrettelegge for gjennomføring av forskningsprosjekt. Kriminalomsorgen kan av ressurs- og kapasitetshensyn vurdere å prioritere masterstudenter som er tilknyttet konkrete forskningsprosjekter ved en forskningsinstitusjon.

Hva regnes som forskning og begrensninger for forskning

  • Generelle behov for datainnsamling, intervjuforespørsler eller bokprosjekter reguleres ikke av reglene for forskning. Denne type henvendelser håndteres gjennom egne prosesser internt i kriminalomsorgen. Henvendelser fra journalister og journaliststudenter reguleres av straffegjennomføringsloven § 24. 
  • Kriminalomsorgen skal ikke behandle søknader om forskning som gjelder domfeltes pårørende, herunder domfeltes barn. 
  • Kun nåværende domfelte kan rekrutteres til forskningsprosjekter.

Hvem kan søke om tilgang til taushetsbelagte opplysninger?

Adgang til å søke om tilgang til taushetsbelagte opplysninger gis til forskere som er tilknyttet godkjente forskningsorganisasjoner. Prosjektansvar og prosjektledelse må ligge hos personer med førstestillingskompetanse (doktorgrad eller tilsvarende). Studenter, normalt på mastergrads- eller doktorgradsnivå, gis adgang til å søke såfremt de er under veiledning av ansatte med forskerkompetanse ved en godkjent forskningsorganisasjon. 

Hvordan behandles søknader om forskning i kriminalomsorgen?

  • Kriminalomsorgen ved regionalt nivå er ansvarlig for behandling av søknader om forskning. 
  • Saksbehandlere ved regionene skal i hovedsak vurdere adgang til forskning og innsamling av data. Adgang til forskning skal vurderes opp mot regionenes og de lokale enhetenes kapasitet og ressurssituasjon. 
  • Regionene skal ved behov for forskningsetiske vurderinger innhente råd fra NESH, Sikt , personvernombud eller tilsvarende. 
  • KRUS har i samarbeid med regionene ansvar for å synliggjøre pågående forskningsprosjekter ved KRUS
  • KDI kan i samarbeid med KRUS og eksterne forskningsmiljøer bidra i vurderinger av hva som til enhver anses å være viktige kunnskapsmangler i kriminalomsorgen, og hvilke forskningsområder som bør prioriteres.
  • KDI er behandlingsansvarlig for all behandling av personopplysninger i etaten.  
  • KDI er klageinstans.

Rundskriv om forskning og informasjon om hvordan man søker om tillatelse til å forske i kriminalomsorgen

Forskning i kriminalomsorgen reguleres av KDI-rundskriv 2/2023 med tilhørende veileder. 

Alle som ønsker å søke om adgang til å forske på kriminalomsorgen, bes sette seg grundig inn i både rundskriv og veileder. Dokumentene inneholder blant annet detaljert informasjon om hva en søknad skal inneholde, behandlingsansvar og databehandling og behandlingsgrunnlag og samtykke.

Regionskontorene i kriminalomsorgen er ansvarlig for behandling av søknader om forskning innen sitt geografiske område. Dersom forskningsprosjektet innbefatter flere av regionene, må du søke til alle respektive regionskontor.