Straffegjennomføring i fengsel

Kriminalomsorgen bestemmer hvilket fengsel du skal gjennomføre straffen i, basert på:

Målet er å plassere deg så nær hjemstedet ditt som mulig.

 

Hvis du har spesielle behov, eller ønsker at kriminalomsorgen skal ta spesielle hensyn når de bestemmer hvor du skal være, må du si fra så tidlig som mulig. Da kan du ta kontakt med ditt nærmeste regionskontor. Her kan du finne ditt regionskontor: Regionskontorer i kriminalomsorgen.

Under soningen vil du få tilbud om aktiviteter som skole, arbeid eller program som kan hjelpe deg videre i livet. Målet er at du skal få støtte til å unngå nye lovbrudd og klare deg bedre når du er ferdig med soningen.

 

Norske fengsler bruker noe som kalles importmodellen. Det betyr at tjenester som du kan bruke utenfor fengselet, også er tilgjengelige inne i fengselet. Dette kan for eksempel være helsetjenester, skole eller utdanning, hjelp fra NAV, og tilgang til bibliotek. 

 

Selv om du soner en fengselsstraff, har du fortsatt rett til de samme tjenestene som alle andre. Det betyr at du kan få helsehjelp, utdanning, hjelp fra NAV og andre tilbud. Det eneste som er annerledes, er at du får tilgang til disse tjenestene innenfor rammene av at du sitter i fengsel.

 

I fengselet vil du få utpekt en kontaktbetjent. Kontaktbetjenten skal hjelpe deg med å legge en plan for straffegjennomføringen din, og med å ta kontakt med andre som kan hjelpe deg. Kontaktbetjenten skal også gi deg informasjon om hvilke rettigheter du har, og hvilke muligheter som finnes under straffegjennomføringen. 

 

 

I noen større fengsler finnes det egne ungdomsteam som følger opp unge i alderen 18-24 år. Ungdomsteamene består av miljøterapeuter og fengselsbetjenter, og skal gi spesiell oppfølging til unge. 

 

 

Når du soner en fengselsstraff, betyr det at du mister friheten din for en periode som en del av straffen. Kriminalomsorgen har ulike typer fengsler, avhengig av hvordan soningen din skal gjennomføres.

 

Hvis du er dømt til fengsel i mer enn to år, blir du satt inn i fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Dette kalles gjerne lukket fengsel. I et slikt fengsel kan du ikke bevege deg fritt. Dørene til cellene er låst, og du må følge faste regler for når du kan være ute av cellen. 

 

Rettigheter i lukket fengsel:

 

Hvis du har en dom på mindre enn to år kan du settes direkte inn i et fengsel med lavere sikkerhetsnivå. Dette kalles ofte for åpent fengsel.  Du kan bevege deg fritt innenfor fengselets område, og du har ofte flere muligheter til å jobbe eller gå på skole. Du kan også overføres til fengsel med lavere sikkerhetsnivå mot slutten av en lengre fengselsstraff. Dette blir gjort for å hjelpe deg med en gradvis overgang fra fengsel til et liv med full frihet.

Før de bestemmer seg for en overføring, vil kriminalomsorgen vurdere flere ting, som om du utgjør en risiko for samfunnet, om det er fare for at du rømmer, og om overføringen passer med målene for straffen din.

 

En overgangsbolig er også et fengsel med lavere sikkerhetsnivå. Her kan du være mot slutten av en lengre fengselsstraff. Du kan også settes direkte inn i overgangsbolig hvis du er dømt til fengsel i mindre enn ett år. I en overgangsbolig må du jobbe eller studere utenfor fengselet på dagtid, samtidig som du er under kriminalomsorgens oppfølging.

 

Noen som soner fengselsstraff kan ha behov for behandling, eller bo- eller arbeidstrening, som det ikke er tilbud om i fengslet. Det er en mulighet for de som har problemer med rus, psykiske helse, atferd eller tilpasning, Da er det mulig å søke om å få gjennomføre inntil 12 måneder av straffen i institusjon. 

 

Selv om straffen gjennomføres i en annen institusjon og ikke i et fengsel, regnes det fortsatt som en ubetinget fengselsstraff. Det betyr at du fortsatt soner straffen, men i en annen type institusjon som kan gi deg den hjelpen du trenger. Dette kan være på steder som behandlingsinstitusjoner, bo- og arbeidstreningshjem, sentre for foreldre og barn, sykehjem eller barnevernsinstitusjoner.

 

Overføring til en slik institusjon kan skje når som helst under soningen, men det er vanligst at det skjer mot slutten av soningstiden. Dette gir deg muligheten til å ha en gradvis overgang tilbake til samfunnet og forberede deg på løslatelsen. 

 

Det er kriminalomsorgen som bestemmer om du kan gjennomføre straffen på en institusjon. Når du søker om det, må du sende en søknad til kriminalomsorgen, og du må legge ved en bekreftelse på at du har fått plass på en institusjon. Søknaden sendes til kriminalomsorgens region eller fengselet du er innkalt til.

 

Det er viktig å vite at straffegjennomføring på institusjon kun innvilges i spesielle tilfeller. Kriminalomsorgen må alltid vurdere om sikkerheten blir godt nok ivaretatt hvis du gjennomfører straffen i institusjon.  For at du skal kunne overføres til en institusjon må du ha behov for et behandlingstilbud du ikke kan få i fengsel. 

 

• Du bor hjemme, men må følge en fast dagsplan.
• Planen kan inkludere jobb, skole eller andre aktiviteter.