Samfunnsstraff

Hva er samfunnsstraff?
Samfunnsstraff er et alternativ til fengsel som gir deg muligheten til å gjøre opp for deg uten å bli satt i fengsel. Du kan se på det som en avtale mellom deg, retten og samfunnet.
I stedet for å sone i fengsel, bruker du fritiden din på å bidra til noe positivt i samfunnet. Kriminalomsorgen har ansvar for at straffen gjennomføres.
 
Samfunnsstraff består av:
  • Timer du må gjennomføre: Domstolen bestemmer hvor mange timer du må gjøre. Det kan være mellom 30 og 420 timer.
  • Tid til å fullføre: Du må som regel være ferdig innen ett år, men retten bestemmer hvor lang tid du får.
 
Hva skjer hvis du ikke følger reglene?
Hvis du ikke møter opp eller bryter reglene for samfunnsstraffen, kan den bli endret til fengselsstraff. Det betyr at for hver time samfunnsstraff du ikke gjør, må du sone én dag i fengsel.
Domstolen bestemmer om samfunnsstraffen skal gjøres om til fengselsstraff, men det er kriminalomsorgen som følger opp reglene underveis.
 
 
Hvem kan få samfunnsstraff?
Samfunnsstraff gis ofte til personer som:
Har begått mindre alvorlige lovbrudd.
Ikke har vært straffet før.
Kan sone straffen sin uten å være i fengsel.
Unge som har gjort noe mer alvorlig, kan også få samfunnsstraff hvis retten mener det passer bedre enn fengsel.
For å få samfunnsstraff må du si ja til å følge alle kravene som gjelder.
 
Hva innebærer samfunnsstraff?
Når du får samfunnsstraff, lager du og en saksbehandler en plan for hvordan straffen skal gjennomføres. Planen tar hensyn til hva som passer for deg, og hva som skal til for at du ikke bryter loven igjen.
 
Her er noe av det samfunnsstraffen kan bestå av:
  • Kartlegging
    - Du og saksbehandleren din går gjennom hva du trenger hjelp med, hva du er god til, og hvilke interesser du har. Dette hjelper oss med å lage en plan som passer for deg.
     
  • Samfunnsnyttig tjeneste
    - Du gjør ulønnet arbeid som hjelper samfunnet. Det kan være hos frivillige organisasjoner, idrettslag, eller offentlige oppdragsgivere. Arbeidet legges til rette slik at det ikke går utover skole eller jobb.
    - Dette gir deg struktur i hverdagen og kan være en god måte å oppleve mestring på.
     
  • Individuelle samtaler
    - Du får tid til å snakke med saksbehandleren din om hva som er viktig for deg. Samtalene kan handle om utfordringene dine, hvorfor du begikk lovbruddet, og hvordan du kan unngå lignende situasjoner i fremtiden.
     
  • Kurs og programmer
    - Noen steder tilbyr kriminalomsorgen kurs eller programmer som hjelper deg med å få bedre selvinnsikt og ferdigheter. Dette kan for eksempel være kurs om økonomi, hvordan du håndterer stress, eller hvordan du kan kommunisere bedre med andre.
     
  • Gjenopprettende prosess
    - Du kan få muligheten til å møte dem som ble påvirket av lovbruddet ditt, for å rydde opp i det som skjedde. Dette gjøres i samarbeid med Konfliktrådet.
 
Hva kreves av deg?
For å gjennomføre samfunnsstraffen må du følge disse kravene:
  • Møt opp på riktig sted og til riktig tid. Hvis du blir syk, må du skaffe en legeerklæring.
  • Ikke møt opp påvirket av rus.
  • Gi riktig kontaktinformasjon, og hold kriminalomsorgen oppdatert hvis noe endrer seg.
  • Følg planen som er satt opp for deg, og oppfyll kravene i dommen.
  • Ikke oppfør deg truende mot noen.
  • Ikke begå nye lovbrudd mens du gjennomfører straffen.
 
Hvordan foregår samfunnsstraffen i praksis?
Når du starter samfunnsstraffen, blir du innkalt til et møte hvor du:
  • Blir kjent med saksbehandleren din.
  • Får informasjon om kravene og konsekvensene hvis du bryter dem.
  • Starter kartleggingen av hva du trenger hjelp med.
 
Et eksempel:
Hvis du får en dom på 90 timer som skal gjøres over seks måneder, betyr det at du i gjennomsnitt må gjøre 4 timer samfunnsstraff i uka.
Du fordeler timene dine sammen med saksbehandleren. På slutten av straffen evaluerer dere hvordan det har gått, og du får muligheten til å gi tilbakemelding på hvordan du opplevde straffen.

Elektronisk kontroll (fotlenke)

Hvis du har fått en fengselsstraff kan du søke om å få gjennomføre inntil seks måneder av straffen hjemme med elektronisk kontroll. Dette blir ofte kalt fotlenke. Det betyr at du gjennomfører straffen hjemme, med en fotlenke rundt ankelen som registrerer hvor du er. Det gir deg mulighet til å bo hjemme, gå på skole og arbeid som normalt, så lenge du oppfyller visse krav og følger reglene.
 
Helgjennomføring og delgjennomføring
  • Helgjennomføring:
Hvis du har en dom på seks måneder eller mindre kan du søke om å gjennomføre hele straffen hjemme. Du kan søke via kriminalomsorgens selvbetjeningsportal.
 
  • Delgjennomføring:
Hvis du allerede er i fengsel, kan du søke om å bli overført til fotlenke i de siste seks månedene før løslatelse. For å kvalifisere må du ha sonet minst 1/3 av straffen din i fengsel.
 
Hvordan fungerer fotlenken?
  • Alltid på: Fotlenken må være på hele tiden, og hvis du prøver å fjerne den, utløses en alarm.
  • Liten og diskret: Den er liten og kan enkelt dekkes til av klær.
  • Vanntett: Du kan dusje og bade med den.
  • Teknologi: Det finnes to typer fotlenker – én med radioteknologi (RF) og én med GPS.
 
Vilkår for elektronisk kontroll
For å få og beholde muligheten til å sone med fotlenke, må du følge disse kravene:
 
Samtykke:
Hvis du bor med noen over 18 år, må de godta at du soner hjemme med fotlenke.
Barn under 18 år som bor i boligen, skal få informasjon om dette.
 
Sysselsetting:
Du må være i arbeid, gå på skole, studere eller delta i annen aktivitet som er godkjent av kriminalomsorgen.
 
Kontroller:
Kriminalomsorgen kan komme på uanmeldte kontrollbesøk hjemme og på arbeidsplassen din.
Du må møte jevnlig hos kriminalomsorgen for oppfølging.
 
Avtaler:
Du må holde deg hjemme og kan kun forlate boligen etter avtale med kriminalomsorgen.
 
Rusfrihet:
Du kan ikke drikke alkohol eller bruke andre rusmidler.
 
Hva skjer hvis du bryter reglene?
Hvis du ikke følger reglene for elektronisk kontroll, kan du bli overført til fengsel og må sone resten av straffen der. Det er derfor viktig å være nøye med å overholde kravene.
 

Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND)

Hvis du har store rusproblemer og trenger hjelp for å komme ut av avhengigheten, kan du bli dømt til Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND). 
 
Hva er Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND)
ND er en straffegjennomføring i frihet og et alternativ til fengsel. Det er et rehabiliteringsprogram som kan være et vilkår ved en betinget dom. Målet med ND er å hjelpe deg til å bli rusfri, få kontroll over livet ditt og forhindre at du begår nye lovbrudd.
 
Hvem kan delta i ND?
ND kan være aktuelt for deg hvis:
Du har et rusproblem, og kriminaliteten du har begått er knyttet til dette problemet.
Du er motivert og villig til å jobbe hardt for å bli rusfri og endre livet ditt.
 
Hvordan kan du få ND?
For å få ND som en del av straffen din, må dette skje:
  • Personundersøkelse:
- Politiet eller retten må be kriminalomsorgen lage en personundersøkelse.
- Du og din forsvarer kan også be politiet om dette.
- Undersøkelsen kartlegger viktige forhold rundt deg, særlig knyttet til rusproblemet ditt.
  • Rettsavgjørelse:
- Hvis du er i målgruppen, kan retten gi deg en helt eller delvis betinget dom eller deldom med vilkår om ND.
- Retten bestemmer prøvetiden, som varer fra 2 til 5 år.
- ND-programmet varer som hovedregel gjennom hele prøvetiden.
 
Hva innebærer ND-programmet?
ND er et skreddersydd program som skal hjelpe deg å bygge et rusfritt og stabilt liv. Programmet kan inkludere:
  • Rusbehandling: Hjelp til å bli rusfri og holde deg rusfri.
  • Utdanning eller arbeid: Tilrettelegging for skolegang, opplæring eller jobb.
  • Helse: Oppfølging av både fysisk og psykisk helse.
  • Kriminalitetsforebygging: Støtte for å unngå tilbakefall til kriminalitet.
  • Praktiske behov: Hjelp med økonomi, fritidsaktiviteter og nettverksbygging.
ND-programmet er et samarbeid mellom kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenesten, kommunale tjenester og opplæringssektoren.
 
Hva forventes av deg?
For å delta i ND må du være innstilt på å gjøre en stor innsats. Dette innebærer:
  • Motivasjon og innsats: Du må være villig til å jobbe hardt over en lengre periode for å endre livet ditt.
  • Ruskontroller: Du må samarbeide og gjennomføre jevnlige ruskontroller.
  • Møteplikt: Du må møte til avtaler med både kriminalomsorgen og samarbeidspartnere.
  • Domstolskontroll:
- En fast dommer skal følge opp at du holder deg til vilkårene for programmet.
- Du må møte flere ganger i retten sammen med kriminalomsorgen i løpet av ND-programmet.
 
Du må også samtykke til å delta i programmet.
 
Hva skjer hvis du bryter reglene?
Hvis du:
  • Begår ny kriminalitet.
  • Ikke følger tiltakene i programmet.
... kan retten bestemme at du må sone hele eller deler av dommen din i fengsel.
 
 
Har du spørsmål?
Hvis du lurer på noe eller ønsker mer informasjon, kan du kontakte ditt nærmeste friomsorgskontor eller et av kompetansesentrene. Du finner en oversikt på kriminalomsorgen.no.
ND kan være en god mulighet til å få hjelp til å bli rusfri og starte på nytt – men det krever at du er klar for å gjøre jobben!

Program mot ruspåvirket kjøring

Dette programmet er et alternativ til ubetinget fengsel for deg som har kjørt i ruspåvirket tilstand. Målet er å hindre ny ruspåvirket kjøring, gjøre trafikken tryggere og redusere antall ulykker.
 
Hvem kan dømmes til programmet?
Retten kan bestemme at du skal gjennomføre programmet i stedet for fengsel når:
  • Lovbruddet ditt normalt ville ført til ubetinget fengsel for ruskjøring.
  • Du har utfordringer med alkohol eller andre rusmidler.
  • Du har et mindre omfattende rusproblem, men et risikofylt forhold til rus og bilkjøring.
 
Hva innebærer programmet?
I stedet for å sone i fengsel, følger du et opplegg ved friomsorgskontoret der du bor. Programmet varer som oftest i 10 måneder og består av:
  • Individuelle samtaler: Cirka hver 14. dag, tilpasset dine behov.
  • Gruppesamlinger: Totalt 20–30 timer, fordelt over 2–3 måneder.
  • Kartlegging av behandlingsbehov: Friomsorgen sjekker om du har behov for rusbehandling i spesialisthelsetjenesten og kan hjelpe deg med videre henvisning.
 
Målet med programmet
  • Forstå hva som øker risikoen for ruspåvirket kjøring.
  • Bli mer motivert til å la være å kjøre i ruspåvirket tilstand.
  • Lære strategier for å unngå ny ruskjøring.
 
Brudd på vilkårene
Hvis du bryter vilkårene eller begår ny kriminalitet, kan retten omgjøre programmet til ubetinget fengsel.
 
Hvordan kan du få programmet som straff?
Hvis du tror programmet kan være aktuelt for deg, bør du informere advokaten din, politiet eller påtalemyndigheten. De kan sørge for at det blir gjennomført en personundersøkelse av friomsorgskontoret. Retten bruker denne undersøkelsen for å vurdere om du passer for programmet. Til slutt er det domstolen som bestemmer om du skal dømmes til «Program mot ruspåvirket kjøring».

Bøtetjeneste

Bøtetjeneste er et alternativ til å sone ubetalte bøter i fengsel. I stedet for å sone fengselsstraffen, kan du utføre samfunnsnyttig arbeid. For hver dag av fengselsstraffen som gjelder for boten, utfører du to timer samfunnsnyttig tjeneste.
 
Dette er et landsdekkende tilbud som gjennomføres i regi av friomsorgskontoret i fylket der du bor. Målet med ordningen er å gi deg en mulighet til å gjøre opp for deg uten å måtte sone i fengsel.
 
Hvem kan søke om bøtetjeneste?
Du kan søke om bøtetjeneste hvis:
  • Statens innkrevingssentral (SI) ikke har klart å kreve inn boten over lengre tid.
  • Du har mottatt et informasjonsbrev fra kriminalomsorgen om bøtetjeneste. Brevet sendes enten digitalt eller i posten hvis du ikke har digital postkasse.
Du må også:
  • Ha bosted og opphold i Norge mens du gjennomfører bøtetjenesten.
  • Møte opp i upåvirket tilstand til avtalt tid og sted for bøtetjenesten.
 
Ofte stilte spørsmål
  • Hva om jeg allerede er innkalt til soning?
    - Du kan fortsatt søke om bøtetjeneste selv om du er innkalt til soning.
     
  • Hva om jeg allerede sitter i fengsel?
    - Du kan også søke om bøtetjeneste mens du sitter i fengsel. Ansatte i fengselet kan hjelpe deg med å sende søknaden.
     
  • Kan jeg betale boten i stedet for å utføre bøtetjeneste?
    - Ja, det er alltid mulig å betale hele eller deler av boten, selv etter at du har startet bøtetjenesten. Timer du allerede har utført, trekkes fra restbeløpet.
     
  • Hva skjer hvis jeg ikke møter opp?
    - Hvis du ikke følger reglene eller ikke møter, kan bøtetjenesten bli avbrutt, og du må i stedet sone fengselsstraffen.
 
Hvordan kan jeg få bøtetjeneste?
  • Start hos SI: Hvis Statens innkrevingssentral (SI) ikke klarer å kreve inn boten, sender de saken til politiet.
  • Du får brev: Politiet gir saken til Kriminalomsorgens sentrale bøteadministrasjon (KSB), som sender deg et informasjonsbrev og søknadsskjema.
  • Søknad: Du kan søke muntlig eller skriftlig. KSB behandler søknaden din og sender den til friomsorgskontoret i fylket ditt.
  • Vurdering: Friomsorgskontoret undersøker om du oppfyller kravene. Hvis ja, kontakter de deg for å lage en plan for bøtetjenesten.
  • Bøtetjeneste: Kriminalomsorgen bestemmer antall timer, fristen for gjennomføring og hvilke oppgaver du skal gjøre.
  • Gjennomføring: Friomsorgskontoret finner passende oppgaver for deg og følger opp at du fullfører som avtalt.
 
Viktige regler for bøtetjeneste
For å gjennomføre bøtetjenesten må du:
  • Møte til avtalt tid og sted.
  • Være edru og upåvirket av rusmidler.
  • Følge reglene som blir satt opp i planen din.