Hvem kan klage?

For å klage må du være part i saken eller ha rettslig klageinteresse. 

Part i saken betyr at vedtaket retter seg mot deg eller gjelder deg direkte. Hvis du ikke er part i saken, men skal klage på vegne av noen andre, må du ha en fullmakt fra denne personen. 

Å ha rettslig klageinteresse betyr at du har en viss aktuell tilknytning til saken og utfallet av saken. 

Hva kan du klage på?

Hvis du har fått et vedtak eller et pålegg du ikke er enig i, kan du klage på dette.  

Dette vil for eksempel være avslag på søknad om permisjon, fremstilling, prøveløslatelse, straffavbrudd, soningsutsettelse, overføring eller vedtak om reaksjon på disiplinærbrudd, overføring, beslutning om enkelte kontrolltiltak mv. 

Generelle forhold ved kriminalomsorgens organisasjon eller virksomhet, er det i utgangspunktet ikke adgang til å klage på. Eksempler på dette kan være rutiner i fengselet eller friomsorgen, utforming av bygningsmasse eller utstyr i treningsrom. 

Det er mulig å klage også på slike forhold, men reglene forklager i forvaltningsloven gjelder ikke fullt ut. Klager over generelle forhold som ikke er enkeltvedtak bør tas i kontaktutvalg for innsatte der det finnes eller med tilsynsrådene.

En klage vil normalt ikke ha oppsettende virkning. Dette betyr at vedtaket eller pålegget iverksettes før klagesaken er avgjort

Om en klage skal gis oppsettende virkning skal vurderes konkret. Der formålet med et vedtak eller pålegg ikke oppnås om en klage gis oppsettende virkning, typisk ved beslutning om bruk av tvangsmidler eller kontrolltiltak, gis en klage normalt ikke oppsettende virkning.

Hva er fristen for å klage?

Fristen for å klage er normalt 7 dager, (f. straffegjennomføringsloven § 7 første ledd bokstav e). 

Gjelder saken reaksjon på brudd etter straffegjennomføringsloven § 40 første til og med sjette ledd eller § 58 første ledd, er klagefristen 48 timer. 

I andre saker som ikke gjelder straffegjennomføringsloven, er klagefristen 3 uker.  

Klagefristen løper fra du, fullmektigen din eller din advokat ble underrettet om vedtaket. 

Hvis du ikke har rukket å skaffe all dokumentasjon du ønsker å legge ved klagen innen 7 dager, kan du be om en utsettelse av klagefristen. Dette må i så fall også gjøres innen fristen. Du bør skrive hvorfor du ønsker en utsatt klagefrist. 

Hvordan klager du?

Klagen leveres til det nivå i kriminalomsorgen som har avgjort saken du ønsker å klage på. Hvis du gjennomfører straff i fengsel, kan du levere klagen til fengselet. Hvis du gjennomfører straff i samfunnet, kan du levere klagen til friomsorgskontoret. De vil da oversende klagen til rette klageinstans i kriminalomsorgen. 

I klagen må du skrive hvilket vedtak du klager på og du må forklare hvorfor du mener at vedtaket var feil. Hvis du har nye opplysninger eller dokumenter i saken din må du levere inn disse sammen med klagen. 

Klagen må være skriftlig og underskrevet av deg eller din fullmektig, for eksempel advokat. 

Hva skjer når du klager på et vedtak?

Når du leverer en klage vil instansen som har fattet vedtaket se på saken din på nytt. Vedtaket kan enten bli endret, eller bli sendt videre til klageinstansen i saken. 

Klageinstansen vil behandle saken din på nytt. Klagen kan enten bli tatt til følge, bli tatt delvis til følge eller ikke bli tatt til følge. 

Hvis klageinstansen ikke tar klagen til følge, har du ikke flere klagemuligheter. 

Hvem er klageinstansen i din sak?

Lengden på dommen din og type dom er utgangspunktet for hvilket nivå i kriminalomsorgen som skal treffe avgjørelsen i din sak. 

Dersom lokalt nivå (fengsel/friomsorgskontor) har truffet avgjørelsen, er klageinstansen regionalt nivå. Dersom regionalt nivå har truffet avgjørelsen, er Kriminalomsorgsdirektoratet klageinstansen.

Har Kriminalomsorgsdirektoratet truffet avgjørelsen, er Justis- og beredskapsdepartementet klageinstans. 

Klage til Sivilombudet

Du kan klage til Sivilombudet hvis du mener å ha vært utsatt for urett fra offentlige myndigheter, blant annet kriminalomsorgen. Klagen kan for eksempel gjelde at du mener at avgjørelsen er feil, eller at saken din har vært behandlet på en uriktig eller uforsvarlig måte. 

Før et forhold tas opp med Sivilombudet må det normalt ha vært tatt opp med og endelig avgjort av forvaltningen. Det betyr at du må ha benyttet klagemulighetene i kriminalomsorgen først. 

Klager som retter seg mot fremdriften i saken (sen saksbehandling og manglende svar), kan settes frem mens saken fremdeles er under behandling i forvaltningen. 

En klage til Sivilombudet må være fremsatt innen ett år etter den tjenestehandling eller det forhold det klages over ble foretatt eller opphørte. Gjelder klagen et vedtak, regnes fristen fra forvaltningens endelige avgjørelse i saken.

Innsatte har rett til å klage til Sivilombudet i lukket brev.

Skriftlig klage sendes til:
Sivilombudet,
Postboks 3 Sentrum,
0101 Oslo

Klagen kan også sendes inn via Sivilombudets nettsider

Tilsynsråd

Du kan også ta opp saker med tilsynsrådet for kriminalomsorgen. 

Klage på helsetjenester i fengsel