Hva er en personundersøkelse og hvem gjør den?

En personundersøkelse er en kartlegging av situasjonen din hvis du er siktet eller tiltalt i en straffesak. Det er påtalemyndigheten eller domstolen som ber om denne kartleggingen.
 
Undersøkelsen handler om å få en oversikt over livssituasjonen din og framtidsutsiktene dine. Målet er å gi domstolen et bedre grunnlag for å bestemme hva som vil være riktig straff for deg.
 
Du kan også selv, enten direkte til påtalemyndigheten eller gjennom advokaten din, be om en personundersøkelse i forbindelse med straffesaken din.
 
Hvem gjør personundersøkelsen?
Det er friomsorgskontorene i kriminalomsorgen som utfører personundersøkelsen. Den består av en samtale med deg. Hvis du gir samtykke til det vil friomsorgen innhente informasjon fra andre, som fastlegen din, NAV eller arbeidsgiveren din.
 

Hva inneholder en personundersøkelse og når brukes den?

En personundersøkelse brukes når situasjonen din kan påvirke hvilken straff du får. For eksempel:
Hvis det kan være aktuelt med samfunnsstraff.
Hvis det vurderes å dømme deg til betinget dom med et program mot ruspåvirket kjøring.
Vanligvis hvis det kan være aktuelt med forvaring.
Alltid hvis du er under 18 år og det tas ut tiltale mot deg.
 
Hva inneholder en personundersøkelse?
Personundersøkelsen gir en oversikt over flere områder i livet ditt, blant annet:
  • Boligsituasjonen din
  • Økonomien din
  • Jobb eller skole
  • Nettverket ditt (familie, venner eller andre støttespillere)
  • Helsesituasjonen din
  • Bruk av rusmidler
  • Eventuelt andre forhold som er viktige i din situasjon
Til slutt vil den som har gjort undersøkelsen, gi en faglig vurdering. Vurderingen setter søkelys på det som kan hjelpe deg med å unngå kriminalitet i framtiden.

Hva er varetekt og når blir man satt i varetekt?

Varetekt betyr at du blir satt i fengsel mens politiet etterforsker saken din. Det betyr ikke at du er dømt for noe, men det er en midlertidig løsning for å sikre at etterforskningen kan gjennomføres.
 
Når kan du havne i varetekt?
Du kan bare bli satt i varetekt hvis politiet har god grunn til å tro at du har gjort noe som kan gi mer enn seks måneders fengsel. I tillegg må én av disse grunnene være til stede:
Fare for at du rømmer: Hvis politiet tror du vil stikke av for å unngå rettssaken.
Fare for at du ødelegger bevis: For eksempel hvis du kan påvirke vitner eller skjule bevis.
Fare for at du gjør noe nytt ulovlig: Hvis politiet tror du kan gjøre nye lovbrudd mens saken etterforskes.
 
Du kan også selv be om å bli varetektsfengslet. Domstolen bestemmer hvor lenge du skal sitte i varetekt – enten en bestemt periode eller frem til rettssaken starter.
 
 

Hva skjer hvis du blir varetektsfengslet?