Rapport om rettsoppfatningen i Norge lagt frem i dag

Rapporten viser funn fra en omfattende studie av befolkningens rettsoppfatning i Norge, og en viktig målsetting med prosjektet har vært å fremskaffe ny kunnskap om befolkningens holdninger til kriminalitet, straff og straffegjennomføring. Prosjektet er finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

Det er over ti år siden forrige gang det ble gjennomført en større studie av rettsoppfatningen i Norge. Befolkningens rettsoppfatning tillegges stor vekt både av politikere og profesjonelle aktører i rettssystemet og straffesakskjeden, deriblant kriminalomsorgen. I rapporten fokuseres det særlig på en rekke rettsområder som har vært mye diskutert i offentligheten de seneste årene: Voldtekt, digitale seksuallovbrudd, narkotikalovbrudd, hatkriminalitet og voldskriminalitet.

Et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 16 til 74 år har besvart en telefonundersøkelse bestående av generelle spørsmål om holdninger til straff og straffegjennomføring. Deler av det samme utvalget fikk deretter tilsendt et spørreskjema, utviklet på bakgrunn av forskning og rettspraksis. Videre benyttet forskerne bak rapporten fokusgrupper med ungdom og voksne, samt et panel av erfarne dommere fra et utvalg norske tingretter og lagmannsretter. Til slutt ble det samlet inn data om holdninger til straff blant elever i ungdomsskolen og videregående skoler gjennom de kommunale Ungdataundersøkelsene.

Et første fellestrekk i rapporten er at generelle spørsmål om straff for de ulike typene lovbrudd gjennomgående viste ønsker om strengere straffer i befolkningen. Samtidig viste det seg at ønsket bunnet i en tydelig misoppfatning av hva det faktiske straffenivået i Norge er for ulike lovbrudd, da deltakerne gjennomgående undervurderte dette i stor grad. Når deltakerne selv ble bedt om å vurdere reaksjon i de ulike lovbruddene, plasserte de seg markant over det de trodde straffenivået var, men likevel under det som faktisk er straffenivået i dag.

Et annet tydelig funn var en sterk støtte i befolkningen til bruk av alternativer til frihetsstraff, samt at et viktig mål med straff er å rehabilitere gjerningspersonen. Få vektla gjengjeldelse som grunn til å straffe. Støtten til alternative straffer ble kombinert med en like sterk støtte til at den fornærmede må hjelpes og støttes i straffesaker for å oppnå rettferdighet.

Det var videre en rekke særtrekk ved hvordan de som deltok i studien forholdt seg til de ulike lovbruddene. Deltakerne så alvorlig på seksuallovbrudd, særlig voldtekt. Her var straffeviljen stor, samtidig som det var en av lovbruddstypene hvor undervurderingen av det faktiske straffenivået i dag var størst. Deltakerne la også stor vekt på at den fornærmede måtte kompenseres økonomisk i slike saker.