Omvendt voldsalarm innebærer at domfelte forbys å oppholde seg i nærheten av fornærmedes bosted, arbeidssted og andre faste oppholdssteder. Den domfelte må ha på seg en fotlenke, som vil utløse en alarm hos politiet dersom domfelte beveger seg inn i forbudssonen. 

Rapporten viser at ordningen med omvendt voldsalarm kan være et viktig virkemiddel for å forebygge nye voldshandlinger. Ordningen bidrar til at den voldsdømte hindres i å oppsøke voldsofferet. Omvendt voldsalarm oppleves dermed som et godt beskyttelsestiltak. 

Det påpekes derimot at terskelen for bruk av omvendt voldsalarm er høy, og at det har tatt lang tid å få nok bevissthet rundt muligheten til å ilegge omvendt voldsalarm som et tiltak for å hindre vold i nære relasjoner. Tallene peker nå i riktig retning, og 2020 ligger an til å være et rekordår for påstander om bruk av omvendt voldsalarm.

Rapporten blir nå oversendt Politidirektoratet og Riksadvokaten.

Ansvar for ordningen

Det er domstolen som kan ilegge en domfelt å bruke omvendt voldsalarm. Politiet har ansvar for gjennomføringen av kontaktforbud med elektronisk kontroll, håndterer eventuelle brudd og har all kontakt med trusselutsatt. Kriminalomsorgen bistår politiet med ulike praktiske oppgaver.  

Det er kriminalomsorgen som foretar på- og avlenking av den domfelte, og det er i hovedsak det lokale friomsorgskontoret som utfører dette. Videre er det etablert en egen OVA-sentral i kriminalomsorgen, bestående av kontrollsentralen i Horten og Vestfold og Telemark friomsorgskontor.

OVA-sentralen håndterer hendelser for hele landet, og forebygger dermed alarmer til politiets operasjonssentral. Dette innebærer blant annet oppfølging av tekniske meldinger og kommunikasjon med domfelte om bruk av utstyret. Kriminalomsorgen samarbeider også tett med politiet om den tekniske utviklingen av ordningen.