Man kommer i fengsel hvis man er dømt til ubetinget fengselsstraff eller til forvaring. En fengselsstraff skal være berøvelse eller innskrenkning av frihet, ikke tap av andre grunnleggende menneskerettigheter. Bortsett fra frihetsberøvelsen, har innsatte de samme rettighetene som andre norske borgere. Fengsel brukes også til varetekt, som er underlagt egne regler.
I noen tilfeller vil domstolen spørre om en personundersøkelse for å avgjøre hvilken straff som skal idømmes.
Kriminalpolitikken bygger på humanitet, rettssikkerhet og likebehandling.
Kriminalomsorgen utøver stor makt over enkeltmennesker, og et fengsel er på mange måter et lukket samfunn. Derfor legger kriminalomsorgen vekt på åpenhet og innsyn.
Samtidig må kriminalomsorgen også ta hensyn til lovfestet taushetsplikt, sikkerhet og innsattes personlige integritet.
Det er i overkant av 3600 fengselsplasser i Norge, fordelt på 33 fengselsenheter, med totalt 58 operative fengsler. I underkant av 70 prosent av plassene er på høy sikkerhet.
Importmodellen
Norske fengsler drives etter den såkalte importmodellen. Det betyr at ulike instanser ute i samfunnet leverer tjenester til de innsatte i fengslene, på samme måte som de også leverer disse tjenestene til personer i samfunnet utenfor fengslene. Eksempler på slike tjenester er helsetjenester, skole/utdanning, NAV-tjenester, bibliotektjenester osv.