Samisk rettssikkerhet i justissektoren
Det foreslås å etablere en felles samisk kompetansetjeneste for sektoren, som kan bistå med oversettelser/tolking, informasjon og kompetanseheving.
Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe med deltakere fra politi, kriminalomsorg, domstolene og konfliktrådet, og springer ut fra et felles forum med disse deltakerne som ledes av kriminalomsorgen ved region nord. Rapporten er oversendt Justis- og beredskapsdepartementet.
Rapporten kartlegger status for samisk rettssikkerhet på de respektive områdene i justissektoren, og kommer med en anbefaling om videre tiltak. Det foreslås blant annet at det etableres en felles samisk kompetansetjeneste som kan tilby bistand til oversettelse, tolking, informasjonsarbeid og kompetanseheving.
Om videre oppfølging av rapporten står det:
«Domstoladministrasjonen har invitert organisasjonene inn i dette arbeidet. Arbeidsgruppen ser det derfor som naturlig at Domstoladministrasjonene tar denne rapporten med inn i den videre dialogen med Justis- og beredskapsdepartementet og de ulike etatslederne.
Vi håper denne rapporten gir et visst grunnlag og en retning for et videre arbeid med spørsmålet om hvordan denne type tjenester og kompetanse kan få en felles organisering. Et videre arbeid vil kunne avklare om dette for eksempel kan være egnet som et felles satsningsforslag for justissektoren».
Sannhets- og forsoningskommisjonen
Kommisjonen har gransket fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner og avga sin rapport til Stortinget 1. juni 2023. Kommisjonen ble ledet av Dagfinn Høybråten og besto av 11 andre fagpersoner, oppnevnt av Stortinget.
Kriminalomsorgen er omtalt i kapittel 12 Helse- og sosialpolitiske utfordringer (fra side 379 og utover).
Utklipp fra side 383:
«Kriminalomsorgen er et godt eksempel på et politikkområde som var minoritetspolitisk passivt, men som har tatt tak i denne utfordringen for samers del og utviklet en tiltaksplan med påfølgende årlige bevilgninger og rapporteringer, som har fått positive resultater for utviklingen av soningsforhold.
Skogfinske og kvenske/norskfinske problemstillinger er fortsatt et blindt politikkområde. Det gir grunnlag for å stille spørsmål ved om etnisitet blir fanget godt nok opp i inntaket til soning. Det gjør også at det kan slås fast at det er behov for å utrede hvordan etnisitet og språkbruk kan registreres på en måte som ivaretar personvernet, for eksempel gjennom inntakssamtalene til soning. Det hadde også vært av betydning om Politidirektoratet eller flere politidistrikter og konfliktråd gikk inn i nettverksforumet for justissektoren.
Selv om samisk kultur i større grad enn tidligere blir tatt hensyn til i kriminalomsorgen, og selv om soningsforholdene har blitt bedre, er det likevel vanskelig å avgjøre om soningsforholdene i dag kan sies å være likeverdige.
Likeverdige soningsforhold tilsier at kriminalomsorgen har gode rutiner og legger praktisk til rette for språk og kultur. Samtidig må kriminalomsorgen sikre at tjenestene andre, for eksempel helse- og sosialtjenesten og andre kommunale tjenester og trossamfunn, yter under soningen, også er likeverdige.
Det er derfor av stor betydning å få hevet den samiskspråklige og kulturelle kompetansen innenfor kriminalomsorgen, og ikke minst forsikre seg om kompetansen hos tjenesteyterne.
Det bør også vurderes om innsatte med kvensk og skogfinsk bakgrunn bør gis kulturtilpassede soningsforhold, og må sikres rett til å bruke kvensk i samtaler med pårørende».
