Husk på IT-sikkerheten!

Gitt at mange er i karantene og jobber hjemmefra, kan bevisstheten knyttet til sikkerhet være lavere i perioden, fordi fokus på IKT-sikkerhet i hjemmesfæren normalt er lavere enn i en jobbsituasjon.
 

• Privatutstyr er ofte ikke like godt sikret som jobbutstyr. Unngå bruk av personlige skytjenester.
 

• Utstyr som du benytter hjemmefra og som ikke er kriminalomsorgens eiendom skal være oppdatert, ha installert antivirusprogramvare og være beskyttet med passord. Mulighet til å jobbe hjemmefra skal foregå på utstyr du eier og styrer tilgang til selv, eller på utstyr levert av kriminalomsorgen.
 

• Hjemmekontorvirksomhet kan eksponere sensitive opplysninger i større grad enn når du jobber på arbeidsplassen. Du bør ha økt bevissthet rundt informasjonen som behandles hjemmefra. Dette gjelder også når du snakker i telefonn og i digitale møter. Vær bevisst på hvem som er rundt deg!

Utnyttelse av koronaviruset i digitale angrep og svindel på nett

Koronatematikk benyttes i svindelforsøk på nett. Kriminelle og andre aktører utnytter koronasituasjonen for å svindle virksomheter gjennom e-poster eller SMS. Målrettede angrep med tematikk knyttet til koronavirusutbruddet kan gi økt sannsynlighet for treff i form av at flere åpner e-post og vedlegg med denne tematikken.
 

Målrettede angrep i form av e-poster fra utlandet imiterer organisasjoner som WHO, og statlige helseorganisasjoner som befolkningen vanligvis ikke forholder seg mye til. Dette gjør det enklere å etterligne dem. Når dette blir blandet med frykt og usikkerhet, er det lavere terskel for å klikke på vedlegg i en e-post.
 

Flere sikkerhetsselskaper har rapportert om kampanjer som bevisst benytter koronatematikk i utsendelse av angrep, og omfanget av slike kampanjer forventes å øke i tiden fremover. I noen tilfeller har falske nettsider blitt opprettet med det formål å spre skadevare eller stjele brukernavn og passord fra de som besøker siden.

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) ber om at alle er ekstra årvåkne når det gjelder koronarelaterte e-poster og suspekte domener. 

 

Falske nyheter og desinformasjon om koronaviruset spres raskt på nett og har et bredt nedslagsfelt. Vær oppmerksom på at informasjon på sosiale medier kan være unøyaktig eller feil.

Utvis god kildekritikk. Falske kontoer på sosiale medieplattformer opprettes i stort omfang og brukes til å spre feilaktig informasjon.
 

Bevisstgjøring og kritisk tenkning i møte med sensasjonelle nyhetssaker samt kildesjekk gjør oss bedre rustet til å håndtere informasjonsstrømmen. Flere store aktører har tatt sterke grep for å stoppe falske nyheter i forbindelse med koronaviruset. Kommersielle aktører innen sosiale medier og teknologiselskaper har også inngått samarbeid med internasjonale organisasjoner for å spre korrekt informasjon om virusspredningen.